Hvilke vaksiner anbefales for voksne
Nytt vaksinasjonsprogram – dette bør du vite
Stortinget har vedtatt å innføre et nytt vaksinasjonsprogram for voksne. Endringene ble formelt tatt inn i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram 1. juni 2025, og programmet trer nå i kraft.
Sist oppdatert: 16.09.2025 13:16 | Publisert: 16.09.2025 13:16:28
Vi planlegger nå hvordan vaksineringen skal gjennomføres lokalt. I løpet av den kommende uken vil vi informere nærmere om tidspunkt og sted for vaksinering
Vi oppdaterer fortløpende og kommer snart med detaljer om:
- Når vaksineringen starter
- Hvor den vil foregå
Du kan allerede nå lese mer om vaksiner for voksne på fhi.no. Vaksiner til voksne - FHI
Vaksiner i programmet
Per 1. juni 2025 inngår følgende vaksiner i voksenvaksinasjonsprogrammet:
a) Årlig vaksine mot sesonginfluensa til personer som har fylt eller fyller 65 år i løpet av året og yngre risikogrupper.
b) Årlig vaksine mot covid-19 til personer som har fylt eller fyller 65 år i løpet av året og yngre risikogrupper. FHIs anbefaling om oppfriskningsdose gjelder de som er 75 år og eldre samt barn og voksne i risikogrupper, men alle mellom 65-74 år kan likevel få vaksine gjennom vaksinasjonsprogrammet hvis de selv ønsker.
c) Vaksine mot pneumokokk til personer født i 1960 eller senere fra det kalenderåret de fyller 65 år.
Folkehelseinstituttet definerer risikogruppene. Det skal i tillegg etableres en påminnelsesordning for personer med aldersindikasjon for vaksine i programmet.
Influensa- og koronavaksiner
De stadige endringene i influensa- og koronavirusene fordrer at vaksinenes sammensetning evalueres hyppig. Evalueringen tar sikte på å avklare om vaksinenes sammensetning må endres for å sikre best mulig overensstemmelse mellom vaksinene og de virus som sirkulerer i befolkningen. Dette gjøres to ganger i året. For influensa vil dette si før vintersesongen på den nordlige og den sørlige halvkule, og det vil som regel komme minst én endring i sammensetning ved hver evaluering. For koronavaksine gjøres det vurderinger på vinteren (desember) og på våren (mai). I de senere årene har det kommet en anbefaling på våren om å oppdatere vaksinen.
WHO har i forbindelse med influensaovervåkingen opprettet et nettverk av nasjonale influensasentre som nøye overvåker og innrapporterer influensaaktivitet og endringer i sirkulerende virus [9]. Det er et tilsvarende system for overvåking av koronavirus som bygger på systemet for influensaovervåkingen. Norge bidrar i disse prosessene gjennom vår nasjonale virologiske overvåking.
Influensavaksiner
Sesonginfluensavaksine inneholder tre influensavirustyper; to A-stammer (én av subtypen H1N1 og én av subtypen H3N2), samt én B-stamme (Victoria).
Fire prinsipielt ulike typer sesonginfluensavaksine er tilgjengelig i Norge:
• inaktivert injeksjonsvaksine (alder > 6 md)
• adjuvantert inaktivert injeksjonsvaksine (alder ≥65 år)
• høydose inaktivert injeksjonsvaksine (alder ≥65 år)
• levende svekket nasalvaksine (alder 2-17 år)
Sesonginfluensavaksinene som er tilgjengelig i Norge er beskrevet nærmere i kapittel om influensavaksine i vaksinasjonshåndboka for helsepersonell (FHI).
Koronavaksiner
I Norge har vi stort sett benyttet mRNA vaksiner mot koronasykdom, men det finnes også godkjente vaksiner som er basert på proteiner fra viruset.
mRNA–vaksinene inneholder oppskriften på Spike-proteinet som sitter på koronavirusets overflate. Viruset benytter det til å trenge inn i kroppens celler. Når mRNAet i vaksinen tas opp av muskelcellene nær injeksjonsstedet vil cellens proteinfabrikker (ribosomer) bruke informasjonen i mRNAet til å lage spike-proteinet. Immunforsvaret reagerer på Spike-proteinet som noe fremmed og starter produksjon av antistoffer og aktiverer immunceller som er rettet spesifikt mot Spike-proteinet. Når man blir smittet med koronaviruset vil antistoffene og immuncellene bidra til å begrense virusets mulighet til å infisere kroppens celler.
Pneumokokkvaksine
Du kan lese mere om pneumokokkvaksine som benyttes i voksenvaksinasjonsprogrammet i kapitlet om pneumokokkvaksiner i Vaksinasjonshåndboka for helsepersonell.
Målgrupper for vaksinasjon
Målgruppene i de norske vaksinasjonsanbefalingene baserer seg hovedsakelig på anbefalingene fra WHO og ECDC [3;9;10;11]. I tillegg vurderes anbefalinger fra andre land, sentrale publikasjoner vedrørende risikogrupper og andre målgrupper, samt norske data fra registerstudier og annen forskning.
Oversikt over risikogrupper for alvorlig influensa, covid-19 og pneumokokksykdom finner du her:
- Kapittel om influensavaksine i vaksinasjonshåndbok for helsepersonell (FHI) Anbefalingen for influensavaksinering av andre grupper enn risikogruppene finnes også her.
- Kapittel om koronavaksine i vaksinasjonshåndbok for helsepersonell (FHI)
- Kapittel om pneumokokkvaksine i vaksinasjonshåndbok for helsepersonell (FHI)
En nærmere omtale av noen av risikogruppene for influensa og covid-19 finnes i kapittel om Kunnskapsgrunnlag for influensavaksinasjon og Kunnskapsgrunnlag for koronavaksinasjon.
Personer med økt risiko for komplikasjoner i forbindelse med influensa og covid-19 (risikogrupper) skal få tilbud om influensavaksine i program.
Når det gjelder vaksinasjon mot pneumokokksykdom er det per nå bare 65-åringer som er inkludert i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet.
Vaksinering av målgrupper utenom program
Det gis også anbefalinger om at enkelte andre målgrupper utenom vaksinasjonsprogrammet bør vaksinere seg mot pneumokokksykdom eller mot influensa.
Anbefalingene for pneumokokkvaksine gjelder personer som har økt risiko for alvorlig pneumokokksykdom og en oversikt over disse kan finnes i Vaksinasjonshåndboka.
Anbefaling om influensavaksinering utenom programmet gjelder først og fremst grupper som ved å la seg vaksinere kan bidra til å hindre smitte til personer i risikogruppene (helsepersonell, husstandskontakter), eller til å motvirke utvikling av virus med endrede egenskaper som følge av smitte over artsgrenser/ reassortering mellom humane og animalske influensavirus (svinerøktere og saneringspersonell ved fugleinfluensautbrudd).
